Rød neglelakk, Ingeborg og barnesoldatar.

No sitte eg her på sengekanten og lakke neglene mine røde! Eg fekk plutselig ein visjon for eit par dagar sio at eg burde ha rød neglalakk på meg.
Jaja, mitt nye og bedre liv går på skinner, føle eg. Etterat eg gjorde mitt livs beste invistering i å kjøpa meg treningsykkel, har eg på ein måte blitt født på ny! Kanksje da e detta som skal til for at eg skal få orden på livet mitt.

No e klokko 14:10 og eg har 474 songar og to filmar på Ipoden min. Berre kremen av iskremen!

Onsdag hadde me besøk av nettannsvarlig i Bladet Sunnhordland på skulen. Da kan eg med hando på hjarta sei va ganske uinspirerande. Når eg kom heim sykla eg i 20 minutt og jogga tilsvarande rundt Totland++. Så kom Hannemor hoppande ned veien og me satt og deiga oss i solå. Plutselig tok fornuften tak i oss og fekk oss til å gjera Samfunnsfag. Omtrent ein halvtime seinare tok me oss kvarsin banan og snigla oss rundt Totland og ned i Hestavollen (da tok oss godt øve ein time...) og me traff månge kjente og kjære. Etterpå satt me barnevakt.

Torsdag vakna eg ti på seks og lurte på koffor eg levde. Detta va seriøst da versta eg nåken gong hadde vore me på, så trøtt va eg! Not kiddding! Men eg kom meg nå på skulen, og godt va da, ellers så trur eg fraværet mitt hadde hengt i ein litt tynn tråd... Me hadde ansvar for ein bunch med tiny 9.klassingar og brukte vel mesteparten av dagen til å kjeda vetet av dei. Seinare på dagen når eg hadde komt meg heim, hadde jogga og tatt situps, sykla eg ned til gamle skulen og traff Hanne og Jennifer. Dei testa ut da nya solariumet, mens eg satt og løste sudoku. Joda, eg hadde no sikkert hatt godt av eit par minuttar i steikeovnen eg og (nåke min kjære bror elske å påpeika kvar gong han ser meg), men eg gadda rett og slett ikkje. Men i neste veka har di meldt stygt være pretty much heila veko, så DÅ!

Fredag hadde me fagdag Samfunnsfag. Me hadde om situasjonane i Afrika så og sei heile dagen og me såg Blood Diamond som handle om diamnat/våpenhandel mellom Afrika og vesten, og barnesoldatar. Fantastisk film!
Da e ingenting i heile verden som gjer meg så frustrert, deppa og grineklar som situasjonane i Afrika. Eg kjenne eg begynne å misslika meg sjøl for alt da unødvendiga drite eg kjøpe og all maten me kaste fordi me ikkje like da. "Tenk på barna i Afrika og et opp maten din!" gir plutselig mykje sterkare inntrykk no enn da da gjorde når eg va liten. Og da e vel i bunn og grunn vår feil, me som bur i vesten, at da e blitt som da har blitt der nede. Eg skjemst! Kvar gong eg ser dei dere PlanFadder reklamane og ser foreldreløse barn med oppblåste mager og flåger i augene begynne eg å grina. Eg sitte heilt aleina forann tven og hulke. Line har vore på ei nettsia og kjøpt smykke og andre ting for ein organisasjon som hjelpe barnesoldatar tilbake til familien sin. Da skal faen meg eg og gjer, og eg oppfordre alle andre t å gjer da og! Og sjå Blood Diamond!

Når eg kom heim jogga eg i Espelandskogen. E da da me kalle an? E da kje Totlandskogen då? I hverfall, da e den skogen der du går inn på Totland og kjeme ut på Espeland. Eller omvendt. Eg vil sei eg har blitt jysla spreke no, og eg kjenne eg har meir overskudd!

I tre år, meir eller mindre, har eg gått og nynna på ein Vamp song og aldri klart å finna ut ka an hette. Ingen eg har sunge an til har visst da heller. Eg vett kje om da seie mest om min sangstemma eller ka da gjere eg... Men endelig vett eg ka an hette! INGEBORG! Grådig kreativt, I know. Men GU for ein fantastiske song!
Det sko ha vore sommar nå
og du og eg sku vore små.
Du sko gått forbi som før,
som før.
Og ikkje sko du strømpar hatt,
men nakne legger, brun og glatt.
Du sko hetta Ingeborg,
Ingeborg.

I love you!