I`m gonna run fast, going nowhere!

Jeg er egentlig litt flau over meg selv her jeg sitter... Klokken er nå 23:27, jeg har gloseprøve i morgen og sitter på pcen uten å ha øvd det grann! Og jeg som lovet meg selv at det ikke skulle bli enda et slikt år! Mission failed, once again.
Jaja, ingen er perfekte, moving on!
I dag mens jeg tok min himmelske middagslur drømte jeg at jeg gikk på allmenn!!! Det var en grusom drøm, ja, det grenset faktisk til et mareritt når jeg tenker meg om! Ikke for det det høres så fælt ut å gå på allmenn, for det gjør jeg vel mer eller mindre nå. Nei, det var det at jeg gikk i en klasse som ikke lo, som ikke slo av teite vitser i tide og utide og som ikke var paniske to timer før tentamenen skulle være inne. En klasse som ikke brydde seg om små uvesentlige ting og som hørte på jazz!
Jeg sverger, jeg var våt av svette da jeg våknet! Og da gikk det enda mer opp for meg hvor fantastisk HELDIG jeg er som har den klassen jeg har! Vi er en smørje av de utroligste individer og jeg kunne ikke ha forestillt meg livet uten dem. Dette året har bare vært rotete siden den dagen vi satt i nyehallen og slet oss gjennom rektors velkomsttale. Hadde det ikke vært for klassen min, hadde jeg antagelig ikke komt på skolen i det hele tatt!
I LOVE YOU GUYS!<3<3

Vil du være med så heng på!

Halla folkens! Im back! Again!:D
Sorry, den siste tiden har jeg bare sluppet opp for ting å blogge om. Men nå skal det bli andre boller, promise!
Jeg skal heretter bare blogge på bokmål. Så til dere nynorskelskere der ute i det ganske land: PY FOR DERE! Det har seg slik at internettspråket mitt begynner å gå kraftig utover det språket jeg liker best, nemlig booklanguage: ) Jaja...

Sukk! Jeg hater at jeg blir sykelig oppslukt av ting. Nei, alvorlig! Jeg blir sakte men sikkert fortært innenfra! Siden 3 august har jeg levd i et vakum der det eneste som har trengt gjennom var Miss Saigon. Alt jeg gjorde, tenkte og sa var Miss Saigon. Omtrent. Jeg sank til og med så lavt at jeg lastet ned alle sangene (engelsk versjon, 100 ganger dårligere enn de norske!) og hadde de på ipoden... Og da jeg var på siste forestilling og så Sigurd Sele, Karen Bernandino og Rune Svendsen ta imot trampeklappen sin en siste gang, tenkte jeg med tungt hjerte at jeg aldri, ALDRI noen sinne kom til å bli like lykkelig igjen.
Og det verste er at det er ikke første gang dette skjer, og kjenner jeg meg selv rett blir det nok neppe den siste. Jeg kan nevne i fleng andre ting som har fått meg like obsessed: Mostraspelet, Moulin Rouge, Max Manus, Titanic, Pirates of the Caribbean, scooteren min, you name it!
"Du har faen meg ikke et liv du Benny!" Line Vads ord da jeg snakket med henne på telefonen i sommer. Jeg var på vei hjem etter å ha gjort min borgerplikt nede i Amfiet ved å selge Miss Saigon - program og myggservietter (Yes, I know I`m the coolest person alive!!)
"Du har faen meg ikke et liv!" Det kan jeg vel igrunn si meg enig i. For hvilket liv har jeg egentlig? Her sitter jeg i en alder av 17,5 år, singel som den dagen jeg var født og bor på verdens mest forblåste øy! (Når det er sagt så ELSKER jeg Moster, missforstå meg rett!) Jeg er møkk lei skolen og har absolutt ingen peiling på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg streifet innom lærer, men hvem vet? Eneste høydepunktet i livet mitt for tiden er joggeturene, TVèn, musikken min og vennene mine. Og som toppen av Eifeltårnet så vurderer jeg å ta oppigjen matteeksamenen min som privatist! Tingen er at jeg får svineinfluensa ved tanken på det!
Lenge leve kongen og fedrelandet og takk Gud for at det snart er jul!
JUL! Ahh, beste høytiden i året! Grunnen henger vel litt igjen fra barndommen da vi satt i et helt tussende mørkt klasserom med adventlysene tent og hørte Mona lese historier fra juleevangeliet, mens vinden ulte rundt hushjørnet. Og i tillegg så er det jo bursdagen min!:D
Nei, nå er klokken 23:23 og jeg tar kvelden:D Sneiks!