Thank GOD for svenske bloggersker!

Heisann folkens! Sorry for min total absence lately, men jeg har liksom ikke funnet inspirasjon til noe å blogge om. Dessuten trengte bloggen min en makeover, men den er ikke helt ferdig enda, so stay tuned!

Neida, så... Ellers føler jeg at livet mitt er satt litt på vent. Eller repeat om du vil. Evigvarende repeat av den kjedligste sangen du kan tenke deg! Alt jeg gjør på for tiden er sove - skole - jobb - lekser - spise - (jogge hvis vær og humør tilsier det) - sove. Ikke særlig interessant, or what! MEN jeg kan meddele med den største glede at jeg er fullstendig ferdig med særemnet mitt! Den skriftlige delen vet jeg ikke helt hvordan artet seg og jeg er for engstelig og nervøs til å lese igjennom det. Så den karakteren trenger jeg ikke å se! Men i dag fikk vi igjen karakteren på den muntlige delen og jeg og Hanne fikk 6! Totally made my LIFE!

Det foregår stor nedtelling til jeg blir 18 år! Fra min side hvertfall! Men jeg har misstanker om at noen av mine nermeste venner også gleder seg, slik at de slipper det evinnelige sytet mitt om at jeg ikke er gammel nok:D MEN jeg skulle likt og sett dem prøve å være yngst! Det er søren meg ikke lett! Kan ikke si at hjertet mitt IKKE blør hver gang allesammen er på russekro og jeg sitter hjemme med mamma! Men som sagt, ikke lenge igjen!!

Vet dere hva det mest underholdende (?) i hele verden er? Svenske bloggerjenter med botox i lepper og innlegg i puppene! Det er så morsomt å lese om hva de bedriver livene sine med og jeg får bare ikke nok!
JA, jeg er nok en smule misunnelig på deres perfekte kropper, store lepper, "brune" hud og rosa kosedresser! Og laaaaaaaange, lyse, rette platinablonde hår! www.blogg.se - I rest my case!

I dag hadde vi verdens kosligste norskfagdag, uten tvil. Vi rundet av særemnet for godt med at Malin og Line, Merete og Marte hadde fremføringer. Så hadde vi en liten pause hvor vi pratet og lo og spiste, folk hadde kjøpt med seg mat og moren til Line og Trude hadde bakt kaker til oss. Så hørte vi på "Gjengangere" av Henrik Ibsen, som ble fortere ferdig enn jeg hadde forventet! Alt var liksom kjempepositivt!





Forhåpentligvis går jeg inn i en ny bloggeraddiction periode og gir dere sweethearts noe å gjøre på!
Tadah!

I`m gonna run fast, going nowhere!

Jeg er egentlig litt flau over meg selv her jeg sitter... Klokken er nå 23:27, jeg har gloseprøve i morgen og sitter på pcen uten å ha øvd det grann! Og jeg som lovet meg selv at det ikke skulle bli enda et slikt år! Mission failed, once again.
Jaja, ingen er perfekte, moving on!
I dag mens jeg tok min himmelske middagslur drømte jeg at jeg gikk på allmenn!!! Det var en grusom drøm, ja, det grenset faktisk til et mareritt når jeg tenker meg om! Ikke for det det høres så fælt ut å gå på allmenn, for det gjør jeg vel mer eller mindre nå. Nei, det var det at jeg gikk i en klasse som ikke lo, som ikke slo av teite vitser i tide og utide og som ikke var paniske to timer før tentamenen skulle være inne. En klasse som ikke brydde seg om små uvesentlige ting og som hørte på jazz!
Jeg sverger, jeg var våt av svette da jeg våknet! Og da gikk det enda mer opp for meg hvor fantastisk HELDIG jeg er som har den klassen jeg har! Vi er en smørje av de utroligste individer og jeg kunne ikke ha forestillt meg livet uten dem. Dette året har bare vært rotete siden den dagen vi satt i nyehallen og slet oss gjennom rektors velkomsttale. Hadde det ikke vært for klassen min, hadde jeg antagelig ikke komt på skolen i det hele tatt!
I LOVE YOU GUYS!<3<3

Vil du være med så heng på!

Halla folkens! Im back! Again!:D
Sorry, den siste tiden har jeg bare sluppet opp for ting å blogge om. Men nå skal det bli andre boller, promise!
Jeg skal heretter bare blogge på bokmål. Så til dere nynorskelskere der ute i det ganske land: PY FOR DERE! Det har seg slik at internettspråket mitt begynner å gå kraftig utover det språket jeg liker best, nemlig booklanguage: ) Jaja...

Sukk! Jeg hater at jeg blir sykelig oppslukt av ting. Nei, alvorlig! Jeg blir sakte men sikkert fortært innenfra! Siden 3 august har jeg levd i et vakum der det eneste som har trengt gjennom var Miss Saigon. Alt jeg gjorde, tenkte og sa var Miss Saigon. Omtrent. Jeg sank til og med så lavt at jeg lastet ned alle sangene (engelsk versjon, 100 ganger dårligere enn de norske!) og hadde de på ipoden... Og da jeg var på siste forestilling og så Sigurd Sele, Karen Bernandino og Rune Svendsen ta imot trampeklappen sin en siste gang, tenkte jeg med tungt hjerte at jeg aldri, ALDRI noen sinne kom til å bli like lykkelig igjen.
Og det verste er at det er ikke første gang dette skjer, og kjenner jeg meg selv rett blir det nok neppe den siste. Jeg kan nevne i fleng andre ting som har fått meg like obsessed: Mostraspelet, Moulin Rouge, Max Manus, Titanic, Pirates of the Caribbean, scooteren min, you name it!
"Du har faen meg ikke et liv du Benny!" Line Vads ord da jeg snakket med henne på telefonen i sommer. Jeg var på vei hjem etter å ha gjort min borgerplikt nede i Amfiet ved å selge Miss Saigon - program og myggservietter (Yes, I know I`m the coolest person alive!!)
"Du har faen meg ikke et liv!" Det kan jeg vel igrunn si meg enig i. For hvilket liv har jeg egentlig? Her sitter jeg i en alder av 17,5 år, singel som den dagen jeg var født og bor på verdens mest forblåste øy! (Når det er sagt så ELSKER jeg Moster, missforstå meg rett!) Jeg er møkk lei skolen og har absolutt ingen peiling på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg streifet innom lærer, men hvem vet? Eneste høydepunktet i livet mitt for tiden er joggeturene, TVèn, musikken min og vennene mine. Og som toppen av Eifeltårnet så vurderer jeg å ta oppigjen matteeksamenen min som privatist! Tingen er at jeg får svineinfluensa ved tanken på det!
Lenge leve kongen og fedrelandet og takk Gud for at det snart er jul!
JUL! Ahh, beste høytiden i året! Grunnen henger vel litt igjen fra barndommen da vi satt i et helt tussende mørkt klasserom med adventlysene tent og hørte Mona lese historier fra juleevangeliet, mens vinden ulte rundt hushjørnet. Og i tillegg så er det jo bursdagen min!:D
Nei, nå er klokken 23:23 og jeg tar kvelden:D Sneiks!

He came from the land down under.

Halla folkens!
Im back from Portugal og kjenne da at eg e klar for å riva meg laus! Veit ikkje heilt ka som ligge bak den påstanden, men eg kjenne eg e rastlaus!
Eg har no vore to og ei halve veka i Portugal, som etter min meining, e Europas #3 finaste land. Nei, #4. Hvertfall, da har vore ein veldig interessant ferie og må sei at uten Thomas, Morten, Karina og Emilie hadde an ikkje vore lika kjekk.
I Lagos traff me verdens kulaste og heitaste bartender som hette Tom. Han va 25 år, fra Sidney i Australia og surfa. Trenge eg å sei meir?:D Han jobba på ein liten, søt bar som hette Johno`s, kor me blei stamkundar. Di andre vil vel sei da var fordi eg blei madly besatt av Tom, but I don`t know what they are talking about:P HVertfall, Tom inspirerte meg veldig! Eg spurde han om koffor i all verden han reise fra Australia for å vera bartender i Europa. Han ser på meg ein stond, smile, tar seg et drag av røyken sin og seie på sin nydelige australske dialekt: "It`s fun, I guess." Og han har jo så absolutt rett! Her bruke han dagane sine på å deiga seg på strando og surfe og blir kjent med nye folk og om kvelden går han ¨på jobb kor han drikke og blir kjent me endå fleire folk! Ette et par måndar når han har spart nok pengar, reise hhan ein aen plass og gjer nett da samma. Og koffor ikkje? Koffor skal ein venta til ein blir gammal før ein begynne å leva livet?
Eg har aldri før følt frykt med tanken av å begynna på skulen igjen, men detta året e eg ikkje motivert i da heila tatt og føle rett og slett ein stor frykt for å setta meg tilbake på skulebenken. Eg e så lei! Herregud så lei eg e! Da einaste eg gler meg til e å sjå den fantastiske klassen min igjen:)
Æsj, no går eg å ete middag! See you in a while Crocodile:P

Portugal songar: 21 guns - Green Day
Tattoo - Jordin Sparks
Battlefield - Jordin Sparks

We made you!

OIoioiOIOIOIOI! Djises! Sowwy guys, lenge si sist no, I know... Eg har berre mista bloggerspiriten min i da sista, men eg LOVE at eg skal skjerpa meg. Men nuh skal eg sova først.
Sneiks...

Come again?

I da sista har eg hørt litt for ofta: "E kje du lesbsisk!?" Say what!!! Ka ti har eg gitt intrykk for at eg e lesbisk? Jaok, eg e ikkje akkurat gniten på klemmar, men da e no ein gong berre sånn eg e, og ja, eg e fremdeles singel, no når eg entre mitt 18 år i livet, men da e kje ein situasjon eg like å ver i og da e ikkje fordi eg e skaphomofil heller. Wha evva seie berre eg:D

Marit har no heldigvis komt seg trygt heim fra USA. Eg skal ikkje legga skjul på at eg e sjølmordisk sjalu på ne, men da kjeme vel ein ti for meg og. Heldiggrisen har no fått opplevd ein av verdens største byer, New York, Houston - Texas og NASA! DAMN! I tillegg til da blir ho 18 på tirsdag!

Eg e inne i ein periode av livet mitt der eg leve omigjen barndommen. Litt tidlig for midtlivs krisa seie du? Ipoden min e full av A1, Craig David og I was born to make you happy - Britney Spears... :D

Dagens, årets og evighetens song: Near to you - A Fine Frenzy. (Thank you, thank you, THAN YOU Line!)

Rød neglelakk, Ingeborg og barnesoldatar.

No sitte eg her på sengekanten og lakke neglene mine røde! Eg fekk plutselig ein visjon for eit par dagar sio at eg burde ha rød neglalakk på meg.
Jaja, mitt nye og bedre liv går på skinner, føle eg. Etterat eg gjorde mitt livs beste invistering i å kjøpa meg treningsykkel, har eg på ein måte blitt født på ny! Kanksje da e detta som skal til for at eg skal få orden på livet mitt.

No e klokko 14:10 og eg har 474 songar og to filmar på Ipoden min. Berre kremen av iskremen!

Onsdag hadde me besøk av nettannsvarlig i Bladet Sunnhordland på skulen. Da kan eg med hando på hjarta sei va ganske uinspirerande. Når eg kom heim sykla eg i 20 minutt og jogga tilsvarande rundt Totland++. Så kom Hannemor hoppande ned veien og me satt og deiga oss i solå. Plutselig tok fornuften tak i oss og fekk oss til å gjera Samfunnsfag. Omtrent ein halvtime seinare tok me oss kvarsin banan og snigla oss rundt Totland og ned i Hestavollen (da tok oss godt øve ein time...) og me traff månge kjente og kjære. Etterpå satt me barnevakt.

Torsdag vakna eg ti på seks og lurte på koffor eg levde. Detta va seriøst da versta eg nåken gong hadde vore me på, så trøtt va eg! Not kiddding! Men eg kom meg nå på skulen, og godt va da, ellers så trur eg fraværet mitt hadde hengt i ein litt tynn tråd... Me hadde ansvar for ein bunch med tiny 9.klassingar og brukte vel mesteparten av dagen til å kjeda vetet av dei. Seinare på dagen når eg hadde komt meg heim, hadde jogga og tatt situps, sykla eg ned til gamle skulen og traff Hanne og Jennifer. Dei testa ut da nya solariumet, mens eg satt og løste sudoku. Joda, eg hadde no sikkert hatt godt av eit par minuttar i steikeovnen eg og (nåke min kjære bror elske å påpeika kvar gong han ser meg), men eg gadda rett og slett ikkje. Men i neste veka har di meldt stygt være pretty much heila veko, så DÅ!

Fredag hadde me fagdag Samfunnsfag. Me hadde om situasjonane i Afrika så og sei heile dagen og me såg Blood Diamond som handle om diamnat/våpenhandel mellom Afrika og vesten, og barnesoldatar. Fantastisk film!
Da e ingenting i heile verden som gjer meg så frustrert, deppa og grineklar som situasjonane i Afrika. Eg kjenne eg begynne å misslika meg sjøl for alt da unødvendiga drite eg kjøpe og all maten me kaste fordi me ikkje like da. "Tenk på barna i Afrika og et opp maten din!" gir plutselig mykje sterkare inntrykk no enn da da gjorde når eg va liten. Og da e vel i bunn og grunn vår feil, me som bur i vesten, at da e blitt som da har blitt der nede. Eg skjemst! Kvar gong eg ser dei dere PlanFadder reklamane og ser foreldreløse barn med oppblåste mager og flåger i augene begynne eg å grina. Eg sitte heilt aleina forann tven og hulke. Line har vore på ei nettsia og kjøpt smykke og andre ting for ein organisasjon som hjelpe barnesoldatar tilbake til familien sin. Da skal faen meg eg og gjer, og eg oppfordre alle andre t å gjer da og! Og sjå Blood Diamond!

Når eg kom heim jogga eg i Espelandskogen. E da da me kalle an? E da kje Totlandskogen då? I hverfall, da e den skogen der du går inn på Totland og kjeme ut på Espeland. Eller omvendt. Eg vil sei eg har blitt jysla spreke no, og eg kjenne eg har meir overskudd!

I tre år, meir eller mindre, har eg gått og nynna på ein Vamp song og aldri klart å finna ut ka an hette. Ingen eg har sunge an til har visst da heller. Eg vett kje om da seie mest om min sangstemma eller ka da gjere eg... Men endelig vett eg ka an hette! INGEBORG! Grådig kreativt, I know. Men GU for ein fantastiske song!
Det sko ha vore sommar nå
og du og eg sku vore små.
Du sko gått forbi som før,
som før.
Og ikkje sko du strømpar hatt,
men nakne legger, brun og glatt.
Du sko hetta Ingeborg,
Ingeborg.

I love you!