Jeeze!

No e eg sleten! Herregud for ei veka! Mandag og tirsdag va ganske kjekke. Eg va på hos BTBatt og lerte ein heil del ting. Hu eg e me e ifra Stord! Ganske kjekt. Eg å Hanne karre oss gjennom da været Begen måtte tilby og tar bussen kvar morning 18 minutter over 8. Eller, ettesom bussen ALLTI e sein blir da vel heller 45 minutt på 9. Onsdag torsdag og fredag var mareritt. Eg e no i ein ny redaksjon: Tett på redaksjonen. Der hive di meg ut i telefonintervju og andre skumle saker. Da hjelpe heller lite på at eg e ca så livredd som Marte i å snakka i telefonen. Å da hjelpe heller lite at Hanne bjunta kl 12 på torsdagen og hadde fri fredagen og at eg sitte å tenke at no ligge hu heima å seve! Den sniken<3 Fredag kl 4 var eg endelig ferdig. Gjekk bort til bystasjonen og tok bussen heim til good old Moster. Va heima me mamma ei stond i og for seinare ner til Dennis og Hanne som hadde fest. Ufattelig blakk som eg e fekk eg gleden av Hanne, Dennis, Line, Steinar, Ove, Joachim og Stian sitt berusande nervær. Då eg skulle reisa meg for å gå på do klarte eg å skli halvveis ut i gongen og hørrte berre ein masse knaking fra ankelpartiet. Mens eg låg der på golvet tenkte eg at no svime eg av og hørrte di andre le av meg. Smerten va unbareble og eg fekk Marius til å kjøra meg heim.Når eg kom heim kolapsa eg på trappo og blei overøst av mammas"Off går da bra?" og "Me må få deg¨på legevakten!" Ette ei stond satt eg me foten høgt i bilen på vei til Bremnes. Legen der sendte oss rett til Stord for røngten. Stord var mørkt og kaldt og me klarte å karra oss inn på sjukehuset der eg klarte å meisa foten neri golvet så da song itte. men bilder tok me og fant ut at eg har forstua foten kraftig. Nesten på grenso t brudd, sa di. skjønne kje koss da går ann men...

Litt uforståelig innlegg detta...